
tirsdag 22. desember 2009
mandag 21. desember 2009
fredag 18. desember 2009
DIY: The secret life of bats
Hei,
Jeg var på IKEA her en dag med mine interiør-gale søstre, og fant to kule flaggermus som Turi, søstra mi har sydd på i dag (jeg selv er ikke ferdiglært ang sying):


29,- per stk.
Litt mer do it yourself;

Dette er det Marthe (Follos kuleste) som har sydd til meg, stoffet er kjøpt på stoff og stil på Tiller. Det minner meg om et eller annet jeg hadde da jeg var liten, elsker det.
Slik ser den kommende jenta ut foreløpig:

tihi.
Seees.
Jeg var på IKEA her en dag med mine interiør-gale søstre, og fant to kule flaggermus som Turi, søstra mi har sydd på i dag (jeg selv er ikke ferdiglært ang sying):
29,- per stk.
Litt mer do it yourself;
Dette er det Marthe (Follos kuleste) som har sydd til meg, stoffet er kjøpt på stoff og stil på Tiller. Det minner meg om et eller annet jeg hadde da jeg var liten, elsker det.
Slik ser den kommende jenta ut foreløpig:
tihi.
Seees.
onsdag 16. desember 2009
Dear Santa
Jeg tenker ikke på stort sett annet enn sko for tiden. Føttene er det nye ansiktet. I år ønsker jeg meg gale sko fra Ricci og McQueen, og psykisk og fysisk og finanisell støtte til London.


tirsdag 10. november 2009
Forandringer er vanskelig
Først vil jeg begynne med å si at dette er Norge i et nøtteskall. Og har noen lyst til å gjøre meg litt glad, gi meg en slik dukke i papp til jul. Amen.
Nå merker jeg at jeg er for emosjonell til å blogge. I det hele tatt. Jeg har vært emosjonell i kveld på vegne av Dr. Grey og Dr. Shepherd. Jeg tror håret hans kan regnes som den hellige gral innenfor sexy-hår-på-menn. Men jeg ønsker ikke å være emosjonell på vegne av to fiktive mennesker. Det er bare ikke meg. Er det deg?
Jadaså.
Jeg har tenkt å legge ned denne bloggen så lenge jeg vandrer på norsk jord. Det vil si at jeg kanskje blogger når jeg er i himmelen, altså London. Jeg må studere der. Jeg må bo der. Jeg må bli kjent med mennesker som meg selv, egoistiske og ikke lever i et Ibsen-drama. Jeg elsker Ibsen, hadde han levd i dag ville vi vært kjærester. Jeg er lei av at mennesker forandrer seg. Jeg forandrer meg også. Men jeg vil ikke at det skal gå utover andre.
Hadet.
Nå merker jeg at jeg er for emosjonell til å blogge. I det hele tatt. Jeg har vært emosjonell i kveld på vegne av Dr. Grey og Dr. Shepherd. Jeg tror håret hans kan regnes som den hellige gral innenfor sexy-hår-på-menn. Men jeg ønsker ikke å være emosjonell på vegne av to fiktive mennesker. Det er bare ikke meg. Er det deg?
Jadaså.
Jeg har tenkt å legge ned denne bloggen så lenge jeg vandrer på norsk jord. Det vil si at jeg kanskje blogger når jeg er i himmelen, altså London. Jeg må studere der. Jeg må bo der. Jeg må bli kjent med mennesker som meg selv, egoistiske og ikke lever i et Ibsen-drama. Jeg elsker Ibsen, hadde han levd i dag ville vi vært kjærester. Jeg er lei av at mennesker forandrer seg. Jeg forandrer meg også. Men jeg vil ikke at det skal gå utover andre.
Hadet.
mandag 2. november 2009
Jeg vurderer heller PFU framfor London
Utrbudd undertegnet "Marianne, Oslo" er meg og mamma. Vg har nok en gang vært så sløv her, og tullet med navnene. Vi (og pappa og Turi også forsåvidt) gikk lei av uvanene til disse inkompetente karene. Så nå vet dere jo hva jeg foretar meg på fredagkvelder også.. Sitter hjemme foran NRK og klager.
ok, ja også tulla jeg ang tittelen.
søndag 1. november 2009
Natasha.... what a bullshit name
Ja, altså jeg måtte ha denne. Går jo til alt.
Lørdag 14. november skal jeg og Lisa Marie være en av de 160 første som ligger i sovepose utenfor trheim torg. Er vi to av dem, får vi armbånd som gir oss tilgang til sko og tilbehør-avdelingen til Jimmy Choo først. HM var engstelig for kaos, det forstår jeg godt. Og så fin som mannen i mitt liv er, tilbød han seg å kjøre oss i 04.00-tiden inn til byen. Han har skjønt det, hva som er verdt å kjempe for. I heart my dad.

Noen av dere hemmelige lesere som skal kjempe for noe av denne kunsten? Jeg tør ikke si hva jeg skal ha en gang.
Jeg er så engstelig angående søknaden min til CSM London. Altså sjansen for at jeg kommer inn er jo minimal, men likevel. Om de vil ha meg inn til intervju er jo det fint, men det vil være fysisk umulig om jeg tenker meg om, kommer til å dø av hjerteinfarkt før jeg rekker å sette meg på flyet. Jeg må eventuelt sende dem en mail og spørre om det er lov å ha med seg en cocktail for å lette på trykket. Altså om jeg blir innkalt. Også har jeg bestemt meg for at Wesminster er bydelen jeg skal bo i. Og som alle andre avgjørelser i livet mitt er ikke det tilfeldig heller. Huge Grosvenor, 2nd Duke of Westminster var forelsket i Coco Chanel, og påførte alle lyktestolper i Westminster med de speilvendte C-ene. De står der i dag også. Coco svarte selvsagt med ; "det finnes mange hertuger av Westminster, men det finnes bare èn Chanel". Og eh, hvem som skal finansiere flaten min er midlertidig ikke bestemt. Men det ordner seg alltid for snille jenter.
Og forresten, noen som har en utfordrende jobb til meg? Vi frilansjournalister blir mindreprioritert i dag. Tror vi koster mer enn vi smaker, og finanskrisa er også fin å skylde på. Dere andre står på Narvesen og Rema, men jeg må bare frasi meg noen slik jobb. Jeg vil ikke ha en jobb som strider mot hvem jeg er. En sekretærjobb ville vært perfekt for nysgjerrige meg. Eller dere som klager på mine sporadiske blogginnglegg - dere kan jo betale meg så kan jeg blogge på fulltid?
Det er søndag, det er fyllesykdagen, det er kjærestedagen. Skal tilbringe kvelden sammen med min gravide søster med tore på villspor og Varg Veum. Hva skal du gjøre? Spiser godteri med din kjære, som om du ikke skal gjøre det 40 år framover hver søndag uansett?
Abonner på:
Innlegg (Atom)










